Abbas vil boikotte kvartetten

Abu Mazen vil boikotte sine venner

Abu Mazen vil boikotte sine venner

Vi har ikke forhåpninger om at verden skal bli mer empatisk overfor jøder som drepes av sine fiender. Egentlig tvert imot. Vi er for realistisk orientert for det. Men det er likevel interessant å se de faktiske hendelser i strømmen av nyheter som kommer fra dette landet som på mange måter er sentrum i tilværelsen – Israel.

På den ene siden har det i månedsvis vært en bølge av ikke-nyheter. Det vil si grusomme angrep mot jødiske barn og voksne, sivile og uniformerte. Ett av de siste var da 13 år gamle Hallel-Yaffa bat Rina Devorah ble stukket til døde mens hun sov, en handling så grusom at vanlige folk knapt fatter. Som Susanne Aabel, selv jødisk, skriver i Vårt Land: “… å dø i væpnet konflikt er én ting. Å bli drept av en hjernevasket terrorist mens du sover i sengen hjemme, fordi du er et jødisk barn, er hinsides.”

Akkurat denne hendelsen ble en nyhet også i Norge. En slags nyhet. For selv denne ubeskrivelig onde og hjerteløse gjerningen ble vridd og vrengt på, slik at jødene kunne få litt pepper. Som Aabel uttrykker vanviddet: “Avisene skriver at det skjedde på «den okkuperte Vestbredden». Som om det er den mest relevante opplysningen når et sovende barn blir drept av en rabiat nabo.”

Når vi kaller det en bølge av ikke-nyheter, skyldes det den enorme, helt unike interesse for alle hendelser i Israel og området rundt, som har med konflikten mellom Israel og araberne å gjøre. Rent bortsett fra nær sagt samtlige hendelser hvor Israels fiender er de skyldige, eller i tilfeller hvor det er noe positivt å berette om Israel. I en tid hvor mediene nærmest er sykelig opptatt av jødenes stat, hvorfor kan vi så sjelden lese om alle de milliarder dollar verdens største teknologibedrifter satser i Israel – Microsoft og Intel bare for å nevne noen? Eller de samfunnsnyttige nyvinninger som gjøres i landet på områder som jordbruk eller legemiddelteknologi, – kjemi og medisin? Når israelske jøder vinner Nobel-priser eller andre høyt hengende premier for fremragende forskning eller arbeid?

Og hvorfor bringer ikke mediene, som ellers er så inderlig opptatt av å vise “bredde” og “allsidighet” noen ting om alle de angrepene sivilbefolkningen blir utsatt for i Jerusalem, Tel Aviv, Hebron og andre byer jødene bor i? De blir kastet stein på mens de kjører bil, de risikerer brannbomber inn i bilen hvor barna sitter, de kan få en skrutrekker i nakken mens de handler på butikken eller en kniv i magen mens de fyller bensin, de risikerer når som helst at en bil fra trafikken endrer kurs for å treffe dem mens de står og venter på bussen – tilsynelatende helt vilkårlig. Det eneste fellestrekket ofrene har, er at de er jøder. Eller at de ser ut som. Eller at de befinner seg i nærheten av en jøde.

Heller ikke vises det nevneverdig interesse for korrupsjonen og økonomisk støtte til terrorisme som skjer – med våre penger. Norge bidrar med enorme summer til palestinerne hvert år, – og som flere har påpekt i det senere, går mye av denne støtten direkte i terrorindustrien. Enten i form av direkte tilskudd til terrororganisasjoner, eller som lønn til terroristene eller deres etterlatte. Som Aabel påpeker, “familien til terroristen blir honorert med klekkelige summer av den palestinske ledelsen. Hadde han overlevd og blitt satt i israelsk fengsel, hadde han fått over 10.000 kroner i «månedslønn» av den samme korrupte gjengen. Slik betales terroristene for å drepe uskyldige jøder.”

Den såkalte “Kvartetten”; FN, USA, EU og Russland, kom med en rapport i forrige uke. Alle større politikere med ambisjoner har jo et håp om å være den som brakte fred til Midtøsten, så også Kvartetten. Rapporten inneholder en del “anbefalinger” som de høye herrer mener kan være nyttige på veien mot fred for de to partene. Blant nyhetene som ble fanget opp da den kom, var selvsagt kravene den stilte til Israel, som å fryse all bygging i det jødiske kjernelandet Samaria og Judea, eller “okkupert” som verden ynder å kalle disse omstridte områdene. I seg selv litt spesielt, ettersom terroren (som de mener de kan få slutt på) begynte før disse områdene var under israelsk kontroll, og ettersom terroren fra områder Israel har gitt fra seg, som Gaza, bare har økt.

At Kvartetten også har kritisert araberne i området, de såkalte “palestinere”, er ikke så kjent, ettersom det ikke kritiserer jøder. I rapporten tas nemlig opp at terrorister glorifiseres i det arabisk-palestinske samfunnet. Terror ses opp til og roses! De blir hyllet som helter. Annonses settes inn i mediene, hvor det oppfordres til mer terror! Rapporten tar også opp det faktum at mange – ikke få – gater og offentlige plasser og skoler kalles opp etter terrorister.

Det liker ikke formannen deres. Abu Mazen, eller Mahmoud Abbas som man kaller ham. Han er såpass opprørt at han vil boikotte kvartetten. Spesielt må han mislike at rapporten peker ut ham selv – ledelsen i de palestinske selvstyremyndighetene – fordi de ikke kan ta klar avstand fra terror.

Det kommer neppe på norsk TV med det første.

IsraelNationalNews

Comments are closed.